søndag 26. november 2006

Snirkler seg inn utenfor

Jeg har fundert litt på dette: Hva skal denne drittbloggen her egentlig handle om? Som Bjørn Eidsvåg kunne sagt det: Eg har stilt eit spørsmål, eg sitt bare igjen med eit nytt. Hvorfor skal bloggen handle om noe som helst? Jeg lar dette spørsmålet henge litt i lufta, som pollen. Så får dere ha meg unnskyldt hvis noen reagerer på det.

Vi lever i en spesialisert og arbeidsdelt verden. Blah. Blogger om teknologi. Kjipt. Jeg kunne jo selvsagt blogget om hva HKH gjør, menneskene han møter, matopplevelser, gleder, sorger, sexlivet hans, hans tanker som fremmedgjort vesen i en sosiomateriell fortetning. Jeg mangler alt dette. Jeg er understimulert. Og det er helt greit. Jeg skal blogge om ingenting. Det blir ingenting som sniker seg ut av hele begrepsapparatet, sniker seg rundt bakveien, og plutselig blir betydelig (i all sin ubetydelighet).

Myspace er tragisk og genialt, på samme tid. Det er som å drikke aleine. Det er egentlig jævlig behagelig. Det er klamt og ubekvemt også. Litt stusselig. Jeg skal prøve å begrense det bimediale referansematerialet mitt i denne bloggen. Jeg skal holde meg til ordets makt; den nakne sverdmannen. Men her kommer første bildet
henta fra nettet, åndsverksloven er ikke ivaretatt (selvfølgelig - beklager). Dette bildet dukker opp fordi det overgår ordet. Det sier, for å følge en klisjé, mer enn 1000 ord. Det er lett å se seg blind på klisjéer, forresten. Jeg begrenser meg til å antyde at dette bildet vil være 100 ord overlegent. Greit å ha litt slingringsmonn. Mens vi snakker om språk og bilder, kan jeg avsløre at vi senere skal se på billedlig språkbruk som et mektig sosialt powertool. En dyr investering, men er du heldig, kan du få igjen verdier i både to- og trespann.

Faen til rot!

Å skrive etter assosiasjonsmønstre er slitsomt for alle. Beklager. Her kommer bildet:









Dette ble jo helt uleselig. Dere får bruke knollen deres, og fantasere dere frem.


Bare for å få det bekrefta: Det er ingen som leser dette her, right?

lørdag 25. november 2006

Da var det gjort

Myk start:

Blask er nå offisielt en del av den unødvendig store informasjonsflyten. Så da er dere herved advart: dette kommer til å bli unødvendig. Før kunne internett oppsummeres som en uendelig stor og forskjelligartet klump med informasjon, som du med det rette verktøyet kunne kaste deg over med liv og lyst. Ingen visste helt hvor informasjonen kom fra.

I dag: av folket, for folket: Wikipedia, youtube, myspace, og ikke minst: bloggene. Alle de jævla bloggene. Jeg leser de sjelden. Dette kan virke urimelig: Jeg lager en blog, og det første jeg gjør er å snakke dritt om de. Det blir litt som å stille til parlamentarisk valg, hvorpå du blir valgt inn, kun for å kunne skrike ut i hele parlementsalen at du egentlig syns parlamentarismen suger gammal gymsokk. Jeg merker at jeg skammer meg litt.

Skal jeg være helt ærlig, så gjør jeg dette for egen del. Jeg får sjelden anledning til å skrive noe som helst lenger. Jeg merker at min skriftlige språkkapasitet lider. Derfor oppfordrer jeg folk til å rette på hver eneste lille skrivefeil de måtte finne. Jeg snakker ikke bare rettskriving, vi snakker hele fordømte pakka: inkonsekvens, tegnsetting, ordvalg, hva som helst.

Dette er mine norskstiler, uten lærer. I toveiskommunikasjonens navn, får dere være læreren. Nå gjenstår det riktignok å se om noen gidder å lese dette. Teamet - bestående av meg - will show...