søndag 28. januar 2007

Hårfint

Om ikke kroppen min er et tempel, så er det i alle fall et stillas som jeg trodde jeg var vel bevandret i.

Men her forleden dag oppdaget jeg noe helt nytt. Det var ikke penis, hvis noen moroklumper der ute trodde det. Etter å ha saumfart noe som lignet små prikker på undersiden av underarmen, fant jeg ut at noen av hårstråene mine oppfører seg som kyllinger. Det er rett og slett noen eksemplarer av arten hår som finner det for godt å snu seg rundt og havne tilbake i hårrota. Makan! Hva i alle dager skal det være godt for? Og hvordan i alle dager greier de å prestere noe så dumt? Det hele løste seg ved at jeg dro de ut igjen, med makt. Se til hælvete å kom deg tilbake på post, din jævla hårete desertør! Det tar seg ikke særlig bra ut hvis du skal stikke hodet ned i sanda mi.

Nå er ikke jeg kjent for å ha mye hår på kroppen, bortsett fra på hodet da. Man kan nesten mistenke at alt håret ble kasta opp på huet mitt, på bekostning av resten av kroppen. Nå merker jeg allikevel at jeg er skuffa. Jeg trodde kroppen min var et finslipt maskineri som skulle fungere etter hensikt og tegning. Én ting er slitasje. Men dette er jo rett og slett en eneste stor konstruksjonsfeil. Det kan virke som om jeg er en av Guds tidligere prototyper, en slags betamann. Det er jo andre ting med kroppen min som ikke går helt på skinner.

Allikevel har jeg hele tiden forsvart min manglende kroppslige hårvekst ved hjelp av evolusjonsteorien. Jeg har rett og slett utviklet meg litt lenger unna apene enn endel andre. Dessuten er lilletåa mi helt forkrøplet, og evolusjonsteoretikere snakker om at lilletåa er i ferd med å forsvinne. Dermed kan jeg trøste meg med at jeg er en av de som tar den utviklingsmessige støyten: håret er på tilbakemarsj, lilletåa skal bort, men vi ekke helt der ennå.
Med andre ord: enten er jeg en av Guds mindre heldige kreasjoner, eller så er jeg et offer for overutvikling.

Hvis jeg skal driste meg til å ta et eksistensielt, verdibasert oppgjør i kveld - hvor valget står mellom Gud eller Darwin - er vel svaret gitt.

Jeg forblir ateist.

fredag 19. januar 2007

Dikt







Kjære Ebay, du er min venn,
du tapper meg for mye spenn.


Men jeg ekke no sur på deg, assssaaaa.
Jeg kjøpte akkurat nok gitarplekter for de neste ti åra, og det kosta 100kr.
Kanke bli sur da, vetttøøøøø.

Neste planlagte innkjøp på Ebay: Sko.
Jeg hater butikker. Ebay den nervøse manns redning. Nei, jeg skal for faen ikke ha et belte og en caps som ser dritpheeete ut som sammen med skoa! Takk, Ebay.
Eneste tingen du ikke kan kjøpe på Ebay er Ebay.

Godt nytt butikkløst år